Kennel Tiurheimen

Vi har foreløpig hatt tre kull med kennelnavnet Tiurheimen.  Vi avler på de ”gamle, norske” linjene da vi mener det er viktig og ta vare på, og videreføre disse gode, tradisjonsrike blodslinjene som er grunnlaget for den ”norske” Gordonsetteren i dag.

Vi har som mål å avle solide, rasetypiske Gordonsettere for den vanlige jeger som jakter både skog og fjell.  Med rasetypisk mener vi foruten eksteriøret, også rasens opprinnelige bruksegenskaper og ry som kombinasjonshund skog / fjell.  Vi vektlegger i stor grad skogsfuglhundens spesielle egenskaper noe mer enn den typiske høyfjellsøker.  Dette fordi det begynner å bli langt i mellom de virkelige gode skogsfuglhundene, og en skogsfuglhund kan utmerket godt hevde seg i høyfjellet.  Det kan imidlertid by på større problemer å jakte i skog med en typisk høyfjellshund.  Dog skal det her legges til at mye beror på eiers innsats og preging i forbindelse med å bruke hunden i forskjellig typer terreng.

Viktige stikkord for vår avl er god jaktlyst, naturlig medfødt kontakt og samarbeid, utholdenhet, jaktvett og et godt rasetypisk eksteriør i henhold til rasens standard.  Sunnhet og gemytt er selvfølgeligheter.

Det begynte med Gordonsetter i 1986 med tispa Smørlifjellets Bess som var en skikkelig, god Gordon med Nasafjell – blod i årene.  Hun ble premiert på skogsfuglprøve med en 3 AK. 

Så fulgte Hildringens Jill i 1996 - 2008.  En tispe som fører det tradisjonsrike Kalvsjølia – blodet, se ”egne hunder”.  Deretter kom hanhunden Finnhuvas Jerv Viking, se ”gamle blodslinjer” hvor Jerv er omtalt.

Vi syntes at Jills kombinerte egenskaper som både rype – og skogsfuglhund var så gode at vi valgte å avle på henne.  I 2001 ble hun parret med den høyt premierte NSUCH NV – 98 Birk.  Birk ble valgt fordi han var en glimrende kombinert hund med svært mye av de gamle, gode blodslinjene i stamtavla.  Spesielt fører han på farssiden mye Nasafjell – blod, og med tanke på Smørlifjellets Bess sine gode egenskaper, var dette noe vi gjerne ville ha igjen.  Vi beholdt da Tiurheimens Sam Birksønn, se ”egne hunder”.

I mai 2003 ble Tiurheimens andre kull født.  Denne gangen valgte vi å parre Jill med hanhunden Rippo, se omtale av Rippo under ”gamle blodslinjer”.  Rippo ble brukt da han var en av landets meget få Gordons som førte det gamle blodet uten Engelsksetter innkrysning.  Dessuten var han linjeavlet på legendariske NJCH Nasafjellets Vick.  Kullet ble noe blandet eksteriørmessig, men med meget god jaktlyst, og det er tross alt det viktigste.  Hanhundene i kullet utmerket seg også med meget godt gemytt.  Det ble 6 tisper, og 3 hanner.  Vi beholdt selv Tiurheimens Jerva Jillsdatter, se ”egne hunder”.

Jerva ble i 2006 parret med Finnhuvas Jerv Viking, se ”gamle blodslinjer”.  Da forente vi noe av det aller ypperste gamle gordon – blod som fantes igjen.  Jerva fikk 4 tisper og 4 hanner, og dette ble et meget jevnt kull med kraftige, vitale valper.  Denne gangen beholdt vi også en tispe, Tiurheimens Vette Jervsdatter, se ”egne hunder”, som forhåpentligvis fører blodet videre om noen år.

Det tar tid å bygge opp en stamme av gode Gordons, men vi er på rett vei.  Det siste kullet ble virkelig typiske Gordonsettere med ønskede jaktegenskaper, og rasetypisk eksteriør.

Om Oss:

En presentajon av menneskene bak